Retningslinjen gjelder for alle over 18 år som enten har en alvorlig eller mindre alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse, avhengig av funksjonsnivå.

Retningslinjen består av i alt 93 anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging i tillegg til samarbeid mellom ulike instanser. – Et hovedpoeng er at kommunen etter hvert skal få flere oppgaver om utredning og behandling. De ordinære tjenestene i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern og rusbehandlingstiltakene) skal også bli styrket, slik at de blir bedre i stand til både å utrede og behandle begge problemområdene samtidig.

Spesialisthelsetjenesten skal også jobbe mer ute i kommunen der brukeren er, for eksempel i samhandlingsteam, sier Dr. philos og seniorrådgiver ved KoRus-Øst, Anne Landheim.

De ulike implementeringstiltakene
For det første er det utviklet en elektronisk versjon av retningslinjen som ligger på nettsiden til helsebiblioteket. For å kunne ivareta anbefalingen i retningslinjen må vi bringe kunnskapen nærmere. Dette er et elektronisk oppslagsverk med lenker til ulike skåringsverktøy, henvisningsskjemaer, pasientinformasjon og andre kunnskapsressurser.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Ønsker du å bestille papirvrsjonen, trykk på bildet til venstre

Det andre tiltaket er pasientmedierte tiltak som skal gjøre innholdet i retningslinjen mest mulig tilgjengelig for pasienter, brukere og pårørende, og gjennom dette åvirke fagpersoners atferd og hjelpesystemenes tjenestetilbud. En pasient/bruker- pårørendeversjon av retningslinjen er derfor utarbeidet der flere brukerorganisasjoner har valgt ut de 10 viktigste anbefalingene i retningslinjen. Denne finnes både som nett- og papirversjon.

Et nytt nettsted, snakkomrus.no www.snakkomrus.no, er utviklet som en e-læringsportal. Dett er en nettressurs laget for ansatte innenfor helse-, sosial-, omsorgstjenesten og andre faggrupper hvor det er viktig å spørre om bruk av rusmidler. Anbefalte kartleggingsverktøy som Audit, Dudit, Tweak er gjort elektroniske og er knyttet sammen med motiverende intervju som samtaleform.

Det fjerde elementet i implementeringen er et nasjonalt opplæringsprogram i blant annet utredningsmetodikk, i metoder for integrert behandling og i enkeltstående metoder som kognitiv atferdsterapi og motiverende intervju. Opplæringen vil bli organisert regionalt og lokalt, samtidig som deler av opplæringen også vil bli gjennomført som e-læring.

Sist men ikke minst er det utviklet en verktøykasse for ledere. Denne delen er foreløpig ikke klar, men vil blant annet inneholde GAP-analyser som kan brukes lokalt.

Viktigste anbefalinger
De viktigste anbefalingene i retningslinjene skal bidra til å styrke de ordinære tjenestene, dvs. psykisk helsevern og rusbehandlingstiltakene, slik at de på en bedre måte kan gi et helhetlig og integrert behandlingstilbud til personer med rus- og psykisk lidelse. – Det blir derfor stilt kompetansekrav til ansatte i begge systemer. I tillegg skal en styrke oppfølgingstjenester i kommunen der bolig og meningsfylt aktivitet er helt sentralt. Spesialisthelsetjenesten skal ved behov mer ut der brukeren bor og yte tjenester der, sier Landheim.

For at hjelpeapparatet skal kunne ivareta et sammenhengende tilbud må de som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at vedkommende blir fulgt opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan. – Retningslinjen skal forsøke å avklare ansvar i ulike deler av behandlingsapparatet, slik at personer med rus- og psykiske lidelser ikke skal bli kasteballer mellom ulike systemer. Alle skal vise ansvar og er forpliktet til samarbeid, sier Landheim.

Det kommende nasjonale senteret for RoP vil fortsatt ha ansvaret for å videreføre arbeidet med implementering av retningslinjen. De nye nasjonale retningslinjene ble publisert på Helsedirektoratets hjemmeside 19. desember, mens den blir lansert sammen med implementeringstiltakene 13. mars.

Plan for implementering

KoRus-Øst fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en strategiplan for implementeringen av den nasjonale retningslinjen. – Det er første gang en retningslinje har hatt en så omfattende plan for implementering. Vi startet med å gjøre en GAP-analyse ved DPS og rusinstitusjoner rundt i landet. Dette gjorde vi for å se på praksis i forhold til sentrale anbefalinger i retningslinjen, forteller Landheim. Analysen ga en god pekepinn på status i fagfeltet, og hva som skulle til for å kunne implementere den nasjonale retningslinjen. – GAP-analysen ga et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne lage en implementeringsstrategi. Vi har også lest forskningsbasert litteratur om implementering og har ut fra dette utviklet ulike implementeringstiltak, sier Landheim.